Juletur 2019

Referat fra juleturen til Natadal desember 2019

Trettitre forventningsfulle medlemmer med interesse for historie hadde satt seg godt til rette da LB-Turs buss med Åsmund Vinje ved rattet rullet ut fra parkeringen ved Skagerak Arena. Været var ikke akkurat slik vi ønsket- det småregnet, og med temperaturer omkring null kunne kjøreforholdene bli vanskelige.- Det gikk raskt mot Gvarv og videre mot Sauherad kirke, hvor vi skulle se den gamle kirken fra 1100-tallet, som er særlig kjent for sine ”tusen djevler” i korveggen. Vi ble tatt godt i mot av Karen Lis Hildrum, som ga oss en solid innføring i den omtumlende skjebnen som hadde rammet kirken gjennom århundrene. Kirkebygningen hadde vært utsatt for både branner og annet forfall. og mye var selvsagt gått tapt. Slik den nå står er det særlig slottsarkitekten Linstow som har satt sitt preg på interiøret. Kirken er viet til erkediakonen Laurentius, som etter sitt martyrium var blitt helgenforklart. På juleturen i fjor var vi innom Nes kirke, som også ligger i det fruktbare landskapet med utsikt mot Norsjø,og man regner med at det er det samme byggelaget som står bak begge disse kirkene, som representerer en såkalt Jorsalfarerstil, men vi skulle videre, og Evju Bygdetun lå julepyntet og klar til å ta i mot besøkende. Jorid Vale sto jammen i døråpningen og sang oss i møte! Og i de lune og lavloftede rommene satt vi henført og lyttet til Jorids unike forteller-kunst. Det ble- som ved flere tidligere besøk, en fin og ekte opplevelse! Omgitt av tidsriktige møbler og med tradisjonsrik bevertning følte en seg hensatt til en svunnen tid- bortenfor TV og mobiler! Det gjør godt å oppleve et slikt sted, og mette og forrnøyde forlot vi etter hvert bygdetunet og satte kursen mot Bø Museum. 

Dette var en ny opplevelse for de fleste! Litt avsides, og øst for det nåværende Bø sentrum, lå Oterholt, som den het, denne delen av Bø bygda, Her var det opprinnelige sentrum for bosetningen, men da jernbanen kom på den andre siden av elva. bidro dette til at senere bebyggelse konsentrerte seg der. 

Stedet var preget av en rekke fine bygninger i sveitserstil fra tidlig 1800-tall, og. en av museumsbygningene, den tidligere Åheim Landhandel, hadde så rik og frodig dekorasjon, at man forsto at her hadde storfolk holdt til! Og her hadde tiden stått stille! Varene fra 1960-tallet, tiden da landhandelen ble nedlagt, sto fremdeles urørt i hyllene, og ga oss en merkelig følelse av at butikkbetjenten ikke var langt unna,og kassadagboken lå oppslått på bakrommet, som om eieren nettopp hadde tatt en liten pause. Det store huset i to fulle etasjer, var ellers møblert som da den siste eieren la ned virksomheten for 60 år siden.- I sidebygningen var det utstilt genuine Bø-produkter, d.v.s. Helland-feler av mange slag, Bø-stakken og andre Øst-Telemarksbunader, og mye annet vakkert håndverk. Det ble vanskelig å løsrive seg og dra videre! 

Men til Uppigard Natadal skulle vi som siste stoppested, og nå begynte snøen å legge seg i veibanen. Den sindige sjåføren manøvrerte det svære kjøretøyet med stor ro og forsiktighet, og vi var etter hvert kommet helt innunder den dominerende bygningsmassen som Uppigard Natadal består av, Nå gjensto det bare en krapp sving- eller rettere sagt- en spiss vinkel av en sving- og hvor videre vei hadde en stigning på minst 20 grader! Kjettinger var lagt på og en konsentrert sjåfør satt og tenkte seg hvordan denne manøveren skulle tas.Og før vi rakk å bli engstelige, satte sjåføren bussen i gir og vred den rundt svingen og i fullfart opp den bratte bakken! Gjett om han fikk applaus!- Dag Aanderaa, verten selv, tok i mot oss og førte oss inn i bygningene. Det var som å komme inn i en illustrasjon av kjente norske malere fra gullalderen! På det bratte tunet lå bygningene spredt- 8 hus med forskjellig utforming, alle i grovt tømmer. Med snøen som hadde lagt seg på trær og bygninger ble det et fullkomment julekort!- Inne i en av stuene benket vi oss med et glass gløgg , og mens verten fortalte morsomme eventyr og sagn med lokalt tilsnitt, kjente vi sulten begynne å gnage. Men.den skulle bli tilfredsstilt- og vel så det! Inne i storstua hvor lyset fra kandelabrene blafret i skråtaket høyt oppe, var det duket til fest! Nydelig arrangert lå buffeten breddfull av alle julens matretter! Det var bare å forsyne seg! Og det gjorde vi!- Og praten gikk rundt bordene mens mat og drikke ble behøring satt pris på, noe som lagets leder, Per Forsberg, ga uttrykk for, men- alt har en ende, og kl.1900 satt vi i bussen klar for hjemreise. Lagets regnskapsfører, Per A.Svenkesen, hadde tatt på seg rollen som trafikkpoliti, for å hindre vanskelige møtesituasjoner i de bratte nedforbakkene. Dette gikk bra, og nede i ”lavlandet”, satte vi i gang med den vanlige utlodningen, som alltid er et muntert innslag på hjemveien. Det ble etter hvert tid for å takke, særlig Hildegunn Kjørholt, som alltid bidrar og øser av kunnskapene sine, Tidligere tiders juleskikker og overtro ble levende fortalt på det lange strekket mellom Bø og Flatdal, og gjorde den gode førjulsstemningen enda mer ekte. 

Vi takker også en spesielt dyktig sjåfør, som beholdt roen i de bratte bakkene. Og som tillot oss å ha utlodning underveis, med en loddselger slingrende mellom stolsetene!- Vi var hjemme i Skien ”just in time!” Takk til alle dere som bidro til en vellykket tur 

Julehilsener fra Ingrid 


Kanskje du også vil like: