Skien Melkehandlerforening

For litt tid siden sendte jeg ut til medlemmene med kjent og fungerende email en kopi av Fredsavisen.  Tilbakemeldinger viser at den ble vel mottatt.  Vi er således åpne for innspill fra medlemmene om dokumenter og kunnskap som kan ha interesse for medlemmene i likhet med dette innslaget. I og med at dette kun sendes på mail så er kostnadene minimale.  Det er kun litt ekstra innsats. For de av dere som synes disse utsendelsene er interessante, så kos dere.  Ellers er det bare å bruke slettetasten.

Dette førte til at et medlem tok kontakt og leverte meg en samlinsg av bilag og dokumenter fra Skien og Omegn Melkehandlerforening fra 1950 og fremover i noen år.  Selv om dette er en meget begrenset del av virksomheten i Skien på den tid, så viser dokumentene allikevel en meget interessant del av utviklingen i lokalsamfunnet vårt.  Jeg vil kort forsøke å redegjøre for utviklingen vedlagte papirer gir uttrykk for og som bringer oss rett inn i datidens situasjon og press på nytenking og utvikling på det vis jeg tolker dette.

Vi hadde i 1950 årene selvstendige utsalg for melk uavhengig av dagligvare.  Enkelte av utsalgene utvidet også med brød og andre bakervarer.  Det var stort sett damer som betjente disse utsalgene og de representerte mye slit ved å buksere tunge 50 liters melkespann over i store åpne dunker eller fat hvor de kunne benytte litersmål for å betjene kundene. Dette representerte harde løft og ga sikkert en begrenset inntekt til utøverne. Jeg husker selv jeg gikk på melkeutsalget med melkespannet i handa for å kjøpe melk.  Jeg minnes også at min mor lot en spiseskje fange opp den fløten som la seg på toppen i melkespannet for å bruke den til kaffen eller annet formål.  Likeledes at noe av denne fløten ble til små klumper i melken som var et mareritt for oss barn å svelge fra melkeglasset og som i beste fall var kjellerkald.  Kjøleskapene var ennå ikke allemannseie. Små gule klumper i melken var et mareritt å drikke for en tynn liten gutt på 10 år – og drikke det bare måtte vi. 

Melkeutsalgene representerte en liten men viktig gruppe i dagligvarehandelen etter krigen.  Den var en ferskvare som krevde stor plass i ekspedering.  Som sådan gled den ikke naturlig inn i dagligvarehandelen eller kolonialhandelen som vi kalte bransjen på den tiden.

Så ser vi at kravene til kjøling kommer. Melk på flaske og krav til datomerking kommer.  Alt dette skaper et økonomisk press på melkehandlerbransjen.  I tillegg vil kundene ha mer på ett sted.  

Alt dette går frem av vedlagte papirer.  Et svært viktig og interessant innslag er brevet fra kjøpmann Kristen Saga til Prisdirektoratet om tillatelse til å selge melk  i sin dagligvareforretning.  Han er da tydeligvis en representant for nytenkning og presterer faktisk å kjøpe inn melk til full pris for å selge den til kundene sine uten påslag.  Minst like interessant er brevet til Prisdirektoratet fra Skien og Omegn Melkehandleres forening om argumentering og kamp for å beholde eneretten til melkeutsalg.

Jeg ble litt fasinert av disse papirer.  De representerer en utvikling i samfunnet vår som er både gripende og interessant.  Vi var et land under oppbygging etter krigen, det var vareknapphet og enkelte varer ble fortsatt solgt med rasjoneringsmerker.  Avstandsbegrepet var ganske snevert og krav til lokal nærhet til butikk var helt annerledes enn nå.  Biler var langt fra allemannseie.           Vurder selv og lag deres egne refleksjoner over forsendelsen.  Lykke til.

Trykk her for å lese mer om datostempling av melk (skriv fra 1960)

Med vennlig hilsen for Skien Historielag v/Per A Svenkesen

Kanskje du også vil like: