Vaksinepass for Covid 19 en videreføring av Koekoppe-Innpodnings-Attest i Norge fra 1810.

Vaksinepass eller vaksineattest er egentlig gammelt nytt.  For litt siden lette jeg igjennom gamle papirer etter min mor, født Astrid Myhra.  Min mors slekt på farssiden kommer fra Gjerpen og min mor sa til meg: Per, du er i familie med halve Opphaugen på din mors side og halve Uthaugen på din fars side.  Blant papirene jeg lette igjennom, kom jeg over tre eksemplarer av Koekoppe-Innpodnings-Attest.  Siden de lå i hennes papirer, så er det rimelig sikkert at de alle gjelder tidligere medlemmer i vår familie.  Tilsvarende attester etter avdøde slektninger ligger nok rundt i flere hjem her i distriktet.

Vi kjenner alle til den fryktede koppepandemien og som herjet store deler av verden og hvor Norge også fikk sin del som er årsaken til disse attestene. Man regner med at rundt 45 millioner døde av kopper i Europa på 1700 tallet og det av en befolkning som bestod av langt færre mennesker enn dagens Europa.  I tillegg til å være dødelig, så var den også særdeles skjemmende for de berørte da den etterlot seg store vansirende arr i ansiktet og på kroppen.

Nettopp dette med arr i ansiktet var en ledende faktor som førte til utvikling av en vaksine  i tidens fremgangsrike England.  Der hadde man lagt merke til at engelske budeier var kjent for å være ekstra vakre, da disse ikke hadde skjemmende koppearr.  Årsaken, fant man ut, var at kuer var utsatt for en spesiell type koppesykdom og denne var ikke dødelig på samme måten.  Budeiene ble nok syke av smitten fra kuene de også, bare ikke så alvorlig og helt uten arr. Som bonus, etter å ha blitt smittet,  fikk de da heller ikke den vanlige svært dødelige og skjemmende varianten, som befolkningen ellers ble utsatt for.  Mye ut fra dette, kombinert med annen kunnskap, vurderte man om dette kunne utnyttes, først ved å utsette personer for kukoppesmitte og når de var kommet seg etter dette ble de på ny utsatt for koppesmitten, men da  den dødelige varianten som tok så mange menneskeliv.  Disse personer,  dersom de ble syke, fikk da en mye mildere variant.  Dette skjedde på slutten av 1790 årene.  Dermed skjedde det et markant gjennombrudd i vaksinasjonens historie. Det var denne bakgrunn vi fikk betegnelsen betegnelsen kukoppevaksine. Deretter med  denne bakgrunn utviklet vaksinasjonsprosessen og forskningen rundt dette seg videre til dette vi kjenner til i dag som en utviklingen av vaksinene mot Covid 19.

I 1801 ble den første koppevaksinen utført i Norge.  Allerede i 1810 ble koppevaksine obligatorisk her i landet.  Selve koppevaksinen gikk ut av vaksinasjonsprogrammet i Norge i 1976  etter å ha vart i mer enn 150 år. Mot slutten var det en svært redusert vaksinasjonspraksis.  Imidlertid, undertegnede som avtjente sin verneplikt i 1960, ble ikke vaksinert som barn, trolig på grunn av krigsutbruddet i 1940.  Under verneplikten ble jeg da  presset til å ta koppevaksinen høsten 1960 til tross for svært få koppetilfeller på den tiden.

Jeg har avbildet de tre eksemplarer av Koekoppe-Innpodnings-Attest utstedt i Gjerpen Sogn i tiden 1839 til 1868 som jeg kom over.  Som vi ser er attestene utfylt av den som utfører vaksinasjonen og da senest den 9. dag og da etter å ha inspisert resultatet av innpodningen.  Deretter ble attesten bekreftet av Soknepræst i Gjerpen. Som man forstår ble dette tatt særdeles alvorlig.  Disse attestene ble nok senere et slags verdipapir for de vaksinerte.  Man måtte forelegge de ved konfirmasjon, inngåelse av ekteskap etc. Trolig ble de også forlangt fremlagt ved enkelte ansettelser og i ulike forsvarsgrener og offentlige stillinger slik at de var i aktivt bruk i dagens samfunn.

Anna Catharina omsatt No 65
Koekoppe-Indpodnings-Attest.
Denne Attest, som skal meddeles uden Betalning, bør forevises vedkommende Sognepræst inden 6 Uger efter Mottagelsen.
Anna Catharine født i Gjerpen Sogn af Forældrene Ole Sigurdsen og Anne Kirstine Nielsdatter og boende i Eriksrød  1 Aar gammel er av mig underskrevne, Aar 1840 den 7de August indpodet med Koekopper.
Ved nøiaktigt Eftersyn imellem den 7de og 9de Dag efter Inpodningen har jeg fundet alle de Tegn, som vise dem at være de ægte Koekopper: de vare nemlig hele og ubeskadigede, opfyldte med en Vædske, i midten nedtryktede, og omgivne med en rød Cirkel. Anna Catharine har da ordentlig gjennomgaaet de ægte Koekopper, som beskytte for Børnekopper; hvilet herved paa Ære og Samvittighed, bevitnes af Grinie den 14de Desbr Aar 1840 Grethe S Jacobsen
Denne Attest er mig forevist den 21 Debr 1840
F Rode Soknepræst til Gjerpen
Peder omsatt No 16
Koekoppe-Indpodnings-Attest.
Denne Attest, som skal meddeles uden Betalning, bør forevises vedkommende Sognepræst inden 6 Uger efter Mottagelsen.
Peder født i Gjerpen Sogn af Forældrene Anders Andersen  og boende under Høgligaard  1/2 Aar gammel, er av mig underskrevne, Aar 1839 den 25te April indpodet med Koekopper.
Ved nøiaktigt Eftersyn imellem den 7de og 9de Dag efter Inpodningen har jeg fundet alle de Tegn, som vise dem at være de ægte Koekopper: de vare nemlig hele og ubeskadigede, opfyldte med en Vædske, i midten nedtryktede, og omgivne med en rød Cirkel. Peder har da ordentlig gjennomgaaet de ægte Koekopper, som beskytte for Børnekopper; hvilet herved paa Ære og Samvittighed, bevitnes af Grinie den 29de Juli Aar 1839 Grethe S Jacobsen
Denne Attest er mig forevist den 29 Aug. 1839. 
F Rode Soknepræst til Gjerpen
Anders omsatt No 68
Koekoppe-Indpodnings-Attest.
Denne Attest, som skal meddeles uden Betaling, bør forevises vedkommende Sognepræst inden 6 Uger efter Modtagelsen.
Anders Pedersen Myhra født i Gjerpen Sogn af Forældrene Peder Andersen Anne K Olsdatter og boende i Gjerpen Sogn 1/8 Aar gammel, er af mig Underskrevne, Aar 1868 den 30te Mai indpodet med Kokopper.  Ved nøiaktigt Eftersyn imellem den 7de og 9de Dag efter Indpodningen har jeg fundet alle de Tegn, som vise dem at være de ægte Kokopper: de vare nemlig hele og ubeskadigede, opfyldte med en klar Vædske, i Midten nedtryktede, og omgivne med en rød Cirkel; Anders Pedrsen har da ordentlig gjennemgaaet de ægte Kokopper; hvilket herved, paa Ære og Samvittighed, bevitnes af  Riis den 6te Juni Aar 1868 Hans L Riis Hjelpevacsinateur
Denne Attest er mig forevist den           18
Soknepræst til 

Ut fra kvaliteten på  de tre attestene jeg har, så bærer de preg av bruk, noe som bekrefter forannevnte.  De har sikkert lagt i mang en pengepung for fremvisning for deretter å havne tilbake i skuffen .

Attestene har jeg behørig kopiert og omsatt fra gotisk trykk til våre mer kjente bokstaver.  Vi får en fin innføring i datidens skriftspråk og uttrykksform for det som den gang kunne betraktes som datidens vaksinepass.  Vi ser også at praksisen med attest fra soknepresten blir mer vilkårlig eller opphører i 1868.  Forhåpentlig på grunn av godt innarbeidede rutiner.  

Barnedødeligheten var også ganske stor på den tiden disse vaksinepassene ble utstedt.  Vaksinen var slett ikke uten bivirkninger og gjorde ikke barnedødeligheten mindre i første fase.  Dette til tross, regner man med at millioner av liv i Europa på 1800 tallet er blitt spart ved koppevaksinasjonen.  Vi får være glade for at man i Norge på den tiden  hadde forgangspersoner som var klarsynte nok til å sette i gang dette i landet vårt på et relativt tidlig tidspunkt og dermed spare samfunnet for mange tragedier.

Nå står vi midt inne i en ny pandemi og vi er varslet om at det trolig i nær fremtid kommer et nytt vaksinepass.  Vi kan vel med rimelig sikkerhet tro at det ikke blir med gotisk skrift og ikke samme kanselliform og format.  Det blir spennende.  Jeg tror nok at nødvendigheten av et internasjonalt vaksinepass vil presse seg frem i ganske nær fremtid og da vil det med rimelig sannsynlighet være naturlig for Norge å bli inkludert i dette.

Skien, 29. april 2021.04.26 

Per A Svenkesen

Styremedlem i Skien Historielag.

Kanskje du også vil like: